Hvordan sikrer vi dyrvelferd og kvalitet?


 Hvordan sikrer vi dyrevelferd og kvalitet?

 

Prima Jæren 
"Vi jobber, og har jobbet bevisst med dyrvelferd over en årrekke. Her er en oversikt og status i forhold til hvordan vi jobber med våre produsenter for å sikre best mulig dyrevelferd. For å være Jæren Smak produsent må du oppfylle en rekke krav, som er ut over standarden, og vi har en egen stilling som følger opp alle våre griseprodusenter med best practise, råd, veiledning og krav. Dette følges opp av oss og av ekstern veterinær på gårdene årlig. Vi har i år besøkt alle våre produsenter - enten gjennom Veterinær eller produsentkontakt. Er ikke godkjenningen på plass, mister de statusen og får ikke levere inn i konseptet. Det vil føre til betydelige økonomiske konsekvenser. Det er en egen avtale som signeres, og de må også følge en opplæringsplan for å få kompetansebeviset for våre produsenter. Kursene går på følgende: 

- Foring og stell
- Dyrevelferd 
- Økonomi 
- Marked og salg 

 Vi følger også opp våre slaktegrisprodusenter med eget rapporteringsverktøy som for eksempel Ingris og egen besetningslogg. Dette er et godt verktøy til å fange opp eventuelle avvik tidlig - for så å kunne sette en målrettede tiltak om nødvendig. 

 Vi jobber med dyr og mennesker, så avvik vil forekomme, dette kan vi ikke gi noen garantier for. Men vi jobber hver dag med en tydelig målsetning rundt dyrevelferd. Våre produsenter er kjent med viktigheten av dette og hvordan vi skal fremstå. Følger ikke produsenter de retningslinjer som gis, eller ikke håndterer eventuelle avvik på en tilfredsstillende måte, vil dette betyr øyeblikkelig stopp på levering inn til konsept. '

 Samtidig jobber vi også tett med Nortura her i vest på standard gris - som deler av råvarene deres kommer fra. Generelt gjelder disse bestemmelsene for dyrehold - mens Jæren smak kravene er ut over dette, og er en allianse mellom våre kunder som ønsker en definert kvalitet, og bøndene som produserer dette". 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-02-18-175#KAPITTEL_2 

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 4.Generelt

Ved hold av svin skal det tas hensyn til dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.

🔗Del paragraf

§ 5.Kompetanse

Dyreeier og andre med ansvar for svin skal kunne dokumentere nødvendig kunnskap om dyras atferdsmessige og fysiologiske behov, aktuelle driftsformer, og bestemmelsene i denne forskriften. Dyreeier har ansvar for at personell som håndterer dyra har den nødvendige kompetanse til å håndtere dyra på en god måte.

🔗Del paragraf

§ 6.Tamhet

Svin skal vennes til mennesker fra tidlig alder.

🔗Del paragraf

§ 7.Bygning, rom m.m.

Driftsmåter skal legges til rette slik at de gir svin gode muligheter for bevegelse, mosjon og normal atferd. Dyrerom skal være utformet og innredet slik at dyra ikke påføres eller påfører seg selv skade.

Inngangspartiet til dyrerom skal være utstyrt med smittesluse for å motvirke smitteoverføring og sikre god hygiene. Det skal være egnet plass som sikrer at inn- og utlasting av dyr kan foregå på en dyrevernsmessig og smittemessig sikker måte. I tilknytning til dyrerom skal det være innlagt kaldt og varmt vann. Inngang til/utgang fra dyrerom skal ha egnet sted hvor personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr. Personell skal ha adgang til fôrlager og servicerom uten å måtte gå gjennom dyrerommet eller gangareal hvor det ferdes dyr.

Materialer som brukes i dyrerom og innredning som svin kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for dyra, og skal kunne reingjøres og desinfiseres på en praktisk måte.

Hold av svin over andre dyr i samme rom er ikke tillatt.

Strømførende ledning skal ikke brukes som bingeskille eller på annen måte for å avgrense dyras oppholdsplass innendørs.

Det skal brukes tekniske løsninger for utgjødsling og gjødselhåndtering som tillater bruk av tilstrekkelige mengder strø i dyrerom. Det skal gjennomføres tiltak for å hindre at det er skadelige mengder av gjødselgass i dyrerommet. I nybygg skal forbindelsen mellom dyrerom og gjødsellager være utformet slik at gjødselgassforgiftning ikke oppstår.

0

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

🔗Del paragraf

§ 8.Oppstalling – binger, gulv etc.

Svin skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass med passe temperatur. Dyra skal kunne legge seg, hvile og reise seg normalt.

Svin skal ha separat liggeplass og gjødselplass, hvor en mindre del av fôrtroa kan være over gjødselplassen. Utforming av binger skal være slik at strø kan brukes. Golvet skal ha en plan, ikke glatt overflate. Det skal være tett gulv, djupstrø eller talle på liggeplassen, og arealet skal være så stort at alle dyra kan ligge samtidig. Den øvrige del av bingen kan ha drenerende golv. Ved bruk av spaltegulv skal spalteplankbredden være like stor i hele plankenes lengde. Planker med skadde kanter skal straks skiftes ut.

Svin skal oppstalles slik at de kan se, lukte og høre andre svin. Purker kan holdes utenfor synsvidde for andre svin de siste dagene før forventet grising.

Når svin holdes i gruppe, skal det tas forholdsregler for å forhindre slagsmål som går ut over normal adferd.

Svin som er særlig aggressive eller som nylig har blitt angrepet av andre svin, og svin som er syke eller skadet, skal oppstalles midlertidig i individuelle binger eller mindre grupper når hensynet til dyrevernet tilsier dette. Individuelle binger skal være så store at dyrene lett kan snu seg.

Det skal i bygninger for svin være særskilte binger til syke dyr og dyr som trenger ekstra tilsyn. I besetninger med slaktegris og/eller purker skal det være et tilstrekkelig antall sykebinger og alltid en ledig sykebinge hvor dyr kan oppstalles enkeltvis. Sykebingen må bare benyttes til begrenset opphold, og den skal være så stor at dyrene lett kan snu seg rundt, med mindre veterinær anbefaler at dyret må stå i en trangere binge. Det skal alltid sørges for at dyr i sykebinger har tilstrekkelig varme og strø, og er sikret tilgang på vann og fôr.

Når det nyttes spaltegulv til svin, skal spalteplankens bredde og spalteåpningen være i samsvar med målene som er angitt i tabellen nedenfor.

Spalteplankebredde, mm

Spalteåpning, mm

Fødebinger

– plastspalter

10-16

10-12

– metallspalter

10-30

10-12

– betongspalter

30-50

10-14

Binger til smågriser over 28 dager

– plastspalter og metallspaltegolv

10-16

10-12

– betongspalter

30-50

10-14

Binger til slaktegris, ungpurker og drektige purker

– betongspalter

minimum 80

maksimum 20

– plast- og metallspalter, se åttende ledd

Forholdet mellom spaltebredde og bredden på spalteplank skal være slik at gulvet gir dyrene en tilfredsstillende flate å trå på, og slik at klauvskader ikke oppstår. Bredden av spalteåpningen skal ikke være større enn 20 mm. For andre typer spaltegolv enn betong skal spalteplankens bredde være:

a.

minst lik bredden av spalteåpningen når denne er 10-12 mm.

 

b.

minst lik 2 x bredden av spalteåpningen når denne er 13-20 mm.

I fødebinger skal spaltegolv med spalteåpning større enn 10 mm skal tildekkes i tiden omkring grising.

0

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

🔗Del paragraf

§ 9.Avvenning

Smågriser skal tidligst avvennes ved 28 dagers alder. Tidligere avvenning er kun tillatt etter medisinsk indikasjon vurdert av veterinær.

Automatisk melketildeling som erstatning for naturlig amming er unntaksvis tillatt for smågris når naturlig amming ikke er mulig og avliving av smågrisene er det eneste alternativet. Bruk av automatisk melketildeling skal journalføres i dyreholdsjournalen med en beskrivelse av situasjonen. Smågris som settes på automatisk melketildeling, skal ha fått råmelk de første timene etter fødsel så langt det er mulig.

0

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

🔗Del paragraf

§ 10.Inngrep og medisinsk behandling

Inngrep som skjer i annen hensikt enn å gi behandling eller å stille diagnose er forbudt.

Forbudet i første ledd omfatter ikke:

a)

Tenner hos smågris yngre enn 7 dager, som ved behov kan files eller kuttes med egnet redskap forutsatt at dette etterlater en jevn tannflate og uten at det åpnes til tannkanalen. Klipping av tenner på smågris er forbudt.

 

b)

Reduksjon av lengden av hjørnetenner til råner som kan reduseres hvis det er nødvendig ut fra sikkerhetshensyn.

 

c)

Kirurgisk kastrering av hanngris under 4 ukers alder som er tillatt. Inngrepet skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse, og det skal i tillegg til bedøvelse brukes langtidsvirkende smertebehandling gitt som injeksjon i forbindelse med inngrepet. Ved kastrering skal det ikke nyttes metode med overriving av vev.

 

d)

Amputering av hale på svin, dersom dette er nødvendig ut fra en veterinærmedisinsk indikasjon. Inngrepet kan bare utføres av veterinær som bruker bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling i forbindelse med inngrepet.

 

e)

Merking av svin etter merkeforskriften, eller om nødvendig merking av behandlet svin.

 

0

Endret ved forskrifter 30 des 2008 nr. 1546, 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

🔗Del paragraf

§ 11.Fiksering og prøvetaking

Det er ikke tillatt å fiksere svin. Det er likevel tillatt med fiksering i følgende tilfeller:

-

i forbindelse med fôring

 

-

i forbindelse med veterinærbehandling/inseminering

 

-

spesielt urolige enkeltdyr under brunst

 

-

spesielt urolige purker fra grisingstidspunktet og opp til 7 dager etter grising.

Oppbinding er ikke tillatt som fikseringsmetode. Ved nybygg og ombygging av fødeavdelinger skal det legges til rette for at fiksering ikke er nødvendig.

Det skal finnes innretninger som gjør det mulig å fiksere dyr ved veterinærbehandling, prøvetaking og lignende. Dette gjelder også ved utedrift. Det skal ytes bistand ved nødvendig prøvetaking utført av tilsynsmyndigheten.

🔗Del paragraf

§ 12.Tekniske innretninger

Tekniske innretninger som brukes i husdyrrommet skal ettersees minst én gang daglig. Ved feil på tekniske innretninger, skal funksjoner som vedrører dyras velferd og hygieniske forhold, innen rimelig tid kunne ivaretas ved alternative løsninger. Ved strømbrudd skal det finnes alternative løsninger som sikrer tilstrekkelig luftskifte.

Alarmsystemer pålagt i denne forskriften skal fungere også ved svikt i strømforsyningen. Det skal kunne dokumenteres at systemene prøves jevnlig.

0

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

🔗Del paragraf

§ 13.Klima

Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov. Støvkonsentrasjonen skal være på et forsvarlig lavt nivå. Alle dyrerom skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte ut fra hensynet til dyrevelferden.

Ventilasjonssystemer og systemer for gjødselhåndtering skal være utformet, drevet og vedlikeholdt slik at skadelige konsentrasjoner av gjødselgasser ikke oppstår.

Det skal være mulighet for nødventilasjon. Dette gjelder likevel ikke dersom ventilasjonen er tilstrekkelig selv om det mekaniske anlegget svikter.

Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet. Alarmsystemet skal være slik at alarmen kan oppfattes av personer som vet hvilke tiltak som skal iverksettes. Kravet om alarmsystem gjelder likevel ikke dersom nødventilasjon ikke er nødvendig etter tredje ledd.

Ved opphold utendørs skal dyra kunne søke beskyttelse mot sol og ugunstige værforhold.

0

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

🔗Del paragraf

§ 14.Lys

Dyrerom skal ha nok vinduer til å sikre tilgang på dagslys. Det skal også være mulighet for kunstig belysning slik at dyra får tilstrekkelig lys. Lysintensiteten skal være minst 75 lux i minst 8 timer pr. dag. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for dyra. Svin skal ikke utsettes for permanent kunstig lys. Dette er ikke til hinder for bruk av varmelampe til smågris og svakt orienteringslys om natten.

0

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).

🔗Del paragraf

§ 15.Støy

Svin skal ikke utsettes for unødig støy. Støynivået skal være så lavt at det ikke på noe sted i dyrerommet er til ulempe for dyra. Varig støy på mer enn 65 dB skal unngås.

🔗Del paragraf

§ 16.Brannsikring i driftsbygninger med gris

Valg av materialer, utforming av konstruksjoner og innredninger og gjennomføring av vedlikehold og renhold skal gjøres med tanke på å forebygge brann. Ventilasjonsanlegg skal ikke kunne spre branngasser.

I driftsbygning med brannforebyggende seksjonering skal enheter med dyr danne en egen brannseksjon, eventuelt egne brannseksjoner. I slike bygninger skal ventilasjonsanlegget ikke kunne spre branngasser mellom de seksjonerte delene av bygningen.

Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med gris. Disse skal kontrolleres regelmessig og være hensiktsmessig plassert. Kravet til brannslukkingsutstyr gjelder ikke når det er åpenbart unødvendig.

Dyrene skal lett kunne slippes ut av bygningen i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger og dører skal muliggjøre evakuering av dyrene. Det skal være minst 2 utgangsdører ut fra dyreavdelingen i bygningen. Det skal være god avstand mellom dørene med god mulighet til å evakuere dyrene i to retninger.

Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 purker, råner og/eller ungpurker eller 60 slaktegriser eldre enn 10 uker, skal ha et tilfredsstillende system for varsling av brann. Dette gjelder ikke når brannalarm er åpenbart unødvendig. I kombinerte besetninger beregnes det totale antallet svin slik at én purke, ungpurke eller råne teller like mye som 6 slaktegriser.

Dyreholder skal sørge for og kunne dokumentere at det gjennomføres faglig kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år.

0

Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1808 (i kraft 1 jan 2010).